Heros kartleggingsteam har hittil kartlagt viktig bosettingsrelevant informasjon for hele 939 ukrainske familier og totalt 2178 personer som skal bosettes i landets kommuner.
Det sentrale kartleggingsteamet til Hero ble opprettet i midten av april etter at Hero fikk en ide om hvordan de kunne bistå norske myndigheter med å håndtere kartlegging før bosetting for det store antallet ukrainere som raskt fikk innvilget kollektiv beskyttelse.
– Vi prøvde å tenke innovativt og hvordan vi kunne bistå UDI og norske myndigheter med en krevende oppgave i en periode med store ankomster. Vi presenterte forslaget vårt om å starte et nasjonalt kartleggingsteam for UDI i starten av april og fikk nokså raskt tilbakemelding om at de ønsket å teste løsningen i en måned i Heros egne mottak. Intensjonen til UDI var at etter den første måneden skulle teamet bistå med kartlegginger i alle akuttinnkvarteringer i hele landet. Etter den første måneden var de fleste beboere i Heros akuttinnkvarteringer kartlagte, og vi fikk tilbakemeldinger fra andre driftsoperatører om at de ønsket å gjennomføre kartleggingen av egne beboere selv, sier Ketil Blinge, driftssjef i Hero Norge.
– Som en følge av dette, samt reduserte ankomsttall, så ikke UDI at det var hensiktsmessig å opprettholde avtalen, og det ble bestemt at kartleggingsteamet skal avvikles fra 8. juli, men vi beholder to personer som skal bistå i videre arbeid, forklarer Blinge.
Viktig språkkompetanse
I akuttinnkvarteringene gjennomføres det en forenklet kartleggingssamtale bestående av tre spørsmål som danner grunnlag for hvor i landet de blir bosatt. Teamet består av ti personer og ledes av Marta Sigvardsen. Alle de ansatte snakker ukrainsk og/eller russisk.
– Det var viktig for oss å finne ansatte med riktig språk og fagkompetanse slik at vi ikke trengte å bruke tolk, da dette spesielt i starten var mangelvare, sier Blinge.
Totalt hittil har kartleggingsteamet kartlagt 939 familier og totalt 2178 personer. I tillegg til dette har de registrert kartlegginger for 930 personer som ble utført av ansatte i akuttinnkvarteringene.
– På den travleste dagen som var 28. april, gjennomførte vi 89 kartleggingssamtaler for 222 personer, sier Marta Sigvardsen, leder av kartleggingsteamet.
Meningsfull oppgave
Forhold som påvirker hvilken kommune flyktningene blir tildelt er om de har familie eller andre nære relasjoner som er bosatt et spesielt sted i landet, om det er helsemessige hensyn å ta eller om de har kjæledyr. Viyaleta Staravoitava og Sofiia Korliuk er blant de ansatte som har ansvar for det digitale kartleggingsarbeidet.
– I starten opplevde at vi flyktningene hadde et enormt informasjonsbehov og det var mange spørsmål, nå opplever vi at flyktningene har en mye større ro og forstår mer av systemet. Mange kommer fra større byer og ønsker å bli bosatt i en stor by, men vi opplever likevel forståelse for at ikke alle kan bosettes i storbyer, sier Sofiia Korliuk.
Ut fra informasjon som kommer frem i kartleggingssamtalene, forespør IMDi kommunene direkte om bosetting gjennom IMDi-nett. Flyktningene får bare et tilbud om offentlig bosetting fra norske myndigheter. Det er ikke klagerett på vedtaket, og dersom de takker nei til dette, må de ordne bosettingen selv, og må klare seg selv økonomisk da de normalt sett mister rett til introduksjonsprogrammet.
Teamet forteller at de har opplevd dette som en svært meningsfull og viktig jobb.
– Jeg opplever at vi klarer roe ned mange flyktninger og at de er svært takknemlige, sier Viyaleta Staravoitava.
– Det har for mange vært en som slags terapi, der de endelig fikk muligheten til å gi videre informasjon som var viktig for dem, legger Sofiia Korliuk til.
Rask bosetting
Hittil i år er det kommet cirka 18.500 ukrainske flyktninger til Norge. Rundt 12.500 av disse er enten bosatt eller på vei til å bli det. UDI tror nå at det totale antallet ukrainske flyktninger til Norge ender på 35.000.
– Å bosette flyktninger er noe av det viktigste Norge gjør nå. Aldri før har det kommet så mange flyktninger til Norge på så kort tid. I løpet av tre måneder har vi bosatt like mange som vi har bosatt gjennom de siste fire årene, sa Libe Rieber-Mohn, direktør i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (Imdi) på en pressekonferanse tidligere i juni.
Sofiia Korliuk kom selv som flyktning fra Ukraina tidligere i vår. Hun har bakgrunn som jurist fra Ukraina og ble raskt rekruttert til å bli en del av kartleggingsteamet til Hero. Hun snakker med familie og venner som flyktet til andre land, og mener at sammenlignet med andre europeiske land, går bosettingen svært raskt i Norge.
– Min erfaring er at Norge har et godt system for å bosette flyktninger. Det var kaos i starten, men det var det for alle, nå har det roet seg og alle har mer kontroll. Når jeg snakker med familie og venner som oppholder seg i andre land, er det få av disse som har fått tildelt en kommune eller bosted, sier Sofiia Korliuk.
