Nadiya Øye-Fenchak (41) er utdannet tolk fra Ukraina. På et tolkeoppdrag for en hjelpesending fra Norge i 2000, møtte hun mannen i sitt liv. Nå tolker hun fulltid på ukrainsk for flyktninger i Norge hjemme fra huset i Hjelmeland.
I Ukraina jobbet Nadiya ti år som tolk og tolket mellom engelsk, ukrainsk og russisk. Da hun møtte mannen som nå er hennes ektefelle, ble de boende i Ukraina i ti år, før de flyttet til Norge. Da de flyttet til Norge, drømte hun å jobbe som tolk. Da var behovet for ukrainsk tolk nesten ikke-eksisterende, og hun la fra seg den drømmen. Nå er drømmen om å jobbe som tolk oppfylt, men med en liten bismak.
– Det er selvfølgelig veldig trist at det er en krig som er grunnen til at jeg får drømmen min oppfylt, men likevel når situasjonen er som den er, så oppleves det som veldig meningsfylt å få mulighet til å hjelpe folket mitt gjennom å tolke og sikre at de kan forstå og gjøre seg forstått i et helt nytt land, sier hun.
Enorm etterspørsel
Nå er det bare hennes egne prioriteringer som setter grenser for hvor mange oppdrag hun tar, for behovet i markedet er umettelig etter tolker som snakker ukrainsk og russisk.
– Dagene er svært travle, og det er viktig å finne en balanse for å få jobb og familieliv til å fungere. For meg fungerer det best å ta telefonoppdrag hjemmefra, da er jeg mest effektiv. Da er det også lettere å distansere seg fra mange vanskelige samtaler. Jeg tolker så mye jeg kan, men prøver å sette grenser, sier Nadiya som innrømmer at hun ofte kan få dårlig samvittighet når hun takker nei til et oppdrag.
– Jobb og lønn er en ting, men jeg kjenner også på et ansvar. Når jeg vet at mangelen på ukrainske tolker er så stor, tenker jeg hvem kan da hjelpe hvis jeg takker nei til et oppdrag.
Planen videre er å satse for fullt på tolkeyrket.
– Jeg studerer som en gal og planlegger å ta tospråktesten for å kvalifisere meg og bli oppført i Tolkeregisteret.
Viktig mellomledd
Å jobbe som tolk når man selv er en del av krisen, er krevende og tolken er da avhengig av god rolleforståelse og profesjonell adferd. Nadiya forteller at hun merker at tolkeoppdragene har endret seg det siste halve året. Ukrainske flyktninger som kommer til Norge nå, er slitne. De har oppholdt seg i Ukraina over lengre tid eller vært i en fluktsituasjon i månedsvis.
– Det er krevende å tolke for mennesker som har opplevd mye vondt, samtidig som man tenker på venner og familie som også er på flukt. Men alt i alt føles det veldig godt å få mulighet til å hjelpe andre gjennom tolkingen.
Heldigvis er det også lystbetonte tolkeoppdrag.
– De beste tolkeoppdragene jeg får er innenfor karriereveiledning. Under triste omstendigheter er det godt med litt optimisme og bidra til å flyktningene som kommer får brukt ressursene sine i et nytt land. Det gir meg glede å høre om kompetansen de har, sier hun.
