Beboermedvirkning
Siden 1990-tallet har beboermedvirkning vært sentralt i alle våre mottak. Dette prinsippet representerer både en holdning og en metode der vi legger til grunn at alle mennesker har ressurser og at alle vil utvikle seg positivt når de blir sett, gis ansvar og får bruke sine ressurser. Vi etablerer derfor samarbeidsråd på mottakene og beboerne har medbestemmelse og innflytelse på den daglige driften.
Alle mottak har et beboerråd som består av beboere fra ulike land. Beboerrådet har jevnlige møter med ansattgruppa, for å sikre beboermedvirkning, kommunikasjon mellom beboerne og ansatte, samhold og deling av ønsker. Det er viktig at beboerne får frem sin stemme og ønske om for eksempel aktiviteter, utflukter, husregler og forbedringsområder.
Ahmed Bozgil utvikler beboermedvirkning
Bozgil definerte begrepet beboermedvirkning. I nært samarbeid med oppdragsgiver UDI, utviklet Hero på 1990-tallet konseptet beboermedvirkning. Metodikken ble testet ut på Dale mottakssenter og utprøvingen besto av opplæring i arbeidslivets spilleregler, medbestemmelse og demokrati samt i drift av mottak.
Hero og daværende direktør Ahmed Bozgils poeng var at man må ha som utgangspunkt at beboere i mottak har noe å bidra med, at de ønsker å bidra og at de vil utvikle seg positivt hvis de får mulighet til å bidra. På den måten får vi bedre asylmottak, motvirker «brakkesyke» og klargjør beboerne for et liv som deltakere i det norske samfunn. Fra år 2000 har konseptet beboermedvirkning vært en del av UDIs retningslinjer for drift av norske asylmottak.
