Beboeren i sentrum

Et asylmottak er et frivillig, midlertidig botilbud som asylsøkere tilbys i Norge. Asylmottak drives av ulike driftsoperatører og skal sikre beboerne et nøkternt og forsvarlig innkvarteringstilbud. I tillegg gis beboerne informasjon og deltar i ulike aktiviteter og opplæring.

Ankomstsenter – et mottak der asylsøkerne ankommer og registreres av Politiets Utlendingsenhet. Her gjennomføres tuberkuloseundersøkelse og helseundersøkelse. NOAS gir informasjon om asylprosessen før asylsøkerne flyttes til et transittmottak. Det er to ankomstsentre, Østfold og Finnmark.

Transittmottak – et mottak der asylsøkere normalt bor en kort tid etter ankomst inntil asylintervju hos UDI er gjennomført. Enslige mindreårige asylsøkere mellom 15 og 18 år bor i egne transittmottak.

Ordinært mottak – asylsøkere flyttes til ordinære mottak etter asylintervju og blir boende mens søknaden behandles inntil de returneres eller bosettes i en kommune. Mottakene er bemannet på dagtid i ukedager.

Mottak for enslige mindreårige – Enslige mindreårige asylsøkere mellom 15 og 18 år bor i egne mottak eller avdelinger. Dette er barn uten medfølgende foreldre eller foresatte. Mottakene er døgnbemannet og tilrettelagt for å ivareta denne gruppens daglige omsorgsbehov.

Tilrettelagt avdeling – asylsøkere med fysiske eller psykiske hjelpebehov gis et tilpasset tilbud gjennom disse avdelingene.

Omsorgssenter – enslige mindreårige asylsøkere under 15 år blir sendt til omsorgssentre som Bufetat har ansvaret for.

Midlertidig overnatting (akuttplasser) – plasser som er etablert for å sikre asylsøkere et botilbud når det ikke er kapasitet i ordinære mottak.

En asylsøker er en som har søkt om beskyttelse (asyl) i Norge, men ikke har fått saken endelig avgjort. Når saken er avgjort kalles en ikke lenger asylsøker.

Norge har en egen hjemmel i utlendingsloven § 34 om kollektiv beskyttelse i en massefluktsituasjon.

Hovedformålet med § 34 Kollektiv beskyttelse i en massefluktsituasjon er å kunne gjøre en gruppevurdering i stedet for en individuell vurdering når det på kort tid vil komme så mange personer at presset på mottaks- og saksbehandlingen vil bli for stort. Det man i realiteten gjør, er å «prima facie» anerkjenne at personene som ankommer, befinner seg i en situasjon som ville gitt beskyttelse etter utlendingsloven § 28. Samtidig får myndighetene tid til å vurdere situasjonen og forsøke å finne gode løsninger på sikt. Les mer på UDI sine nettsider.

Vertskommunen har ansvaret for lovpålagte tjenester til beboerne i mottak, som andre innbyggere i kommunen.